Hvordan arbeidet på en avlsstasjon foregår

Avlssesongen begynner i mars og avsluttes i slutten av august. De fleste hoppene vil bli inseminert i perioden mai - juli. Hoppene går drektig i ca. 11 måneder. Mange hopper vil ankomme stasjonen før følling, og reiser først etter at ny drektighet er konstatert.

Det er tre metoder som benyttes for å få hoppene befruktet:


1. Naturlig bedekning

Benyttes i de tilfellene hvor man forventer at hingsten kun skal bedekke et begrenset antall hopper. Metoden gir høy drektighet, og krever liten veterinær assistanse. Muligheten for overføring av seksuelt overførbare sykdommer er stor, og også risikoen for at skader skal oppstå under bedekning er store.

2. Inseminering med fersk sæd

Dette er den vanligste metoden. Hoppene blir regelmessig kontrollert av veterinær for å fastslå når de er i brunst samt for å fastslå det gunstigste tidspunktet for inseminering. I brunstperioden blir de inseminert og kontrollert for eggløsning annenhver dag inntil eggløsning finner sted. Allerede 15-16 dager etter eggløsning kan man konstatere om hoppa har blitt drektig ved hjelp av ultralydundersøkelse.

3. Inseminering med frossen sæd

Denne metoden er raskt voksende i popularitet. Metoden betyr at man i praksis kan bruke sæd fra hvilken som helst hingst, uavhengig av hvor i verden hingsten befinner seg. Ulempene med metoden er at den krever en høy innsats fra veterinæren med kontroll av hoppa hver 8. time. Årsaken til dette er den korte levetiden til sæden etter opptining. I tillegg er drektighetsprosenten lavere enn ved inseminering med fersk sæd.

......................

Veterinærens oppgaver:

Inseminasjon av hopper med fersk eller frossen sæd, krever en stor veterinærinnsats. Hingsten skal først tappes for sæd, deretter må man fastslå volumet av sæd, antall sædceller pr. volumenhet og antall levende sædceller. Deretter skal sæden fortynnes og tilsettes næring (sukkeroppløsning) samt beskyttelse mot bakterier (antibiotika). Til slutt blir sæden oppdelt i doser, og kan deretter benyttes på hopper på egen stasjon eller nedkjøles og flysendes til andre avlsstasjoner. Dersom sæden sendes til annen stasjon, vil den påny gjennomgå en kvalitetskontroll av veterinær på mottaksstasjonen før hoppe vil bli inseminert.

Dersom hoppa skal insemineres med frossen sæd, må veterinæren først tine opp sæden etter fastsatte prosedyrer. Etter opptining kontrolleres sædens kvalitet. Deretter tilføres sæden næring og beskyttelse samt fortynnes før inseminering av hoppa finner sted.

Drektighetskontroll av hopper kan fastslås ved hjelp av et ultralydapparat allerede 15-16 dager etter eggløsning og inseminering. Dette ultralydapparatet benyttes også til kontroll av eggstokkene i brunstperioden.

På en avlsstasjon vil det også være behov for veterinære gjøremål av en mer rutinemessig art slik som tannrasp, vaksinering av hopper og føll, sårbehandling etc.
Mange hopper vil også ankomme stasjonen med infeksjoner i livmor eller skjede som må behandles før inseminering.

Hingsteholders oppgaver:

Det kreves gode rutiner for å holde orden på alle hoppene til enhver tid. Hver hoppe utstyres med sitt eget journalkort hvor alt som gjøres med hoppa fylles inn. Dette kortet danner grunnlaget for senere undersøkelse og kontroll av hoppa, innrapportering til avlsorganisasjonene og fakturering. Det skal også sendes inn periodiske rapporter på hvilke hopper hver enkelt hingst har bedekket/ inseminert. Fôring og stell av hopper samt regelmessig oppfølging av parasittbekjempelse tar også mye tid. Hoppene skal dessuten flyttes til nye beiter samt bringes inn for kontroll av veterinær når dette er angitt.

En hingsteholder må dessuten holde seg oppdatert med hvilke hingster hoppeeierne etterspør til enhver tid. Dette er muligens den største utfordringen, og krever at man både har interesse for sporten samt gode kontakter i miljøet.